http://www.dansit.no/hjem/om-dansit/http://www.dansit.no/aktiviteter/thing-power/http://www.dansit.no/aktiviteter/sacrifice-while-lost-in-salted-earth/http://www.dansit.no/aktiviteter/kunstnersamtaler-host-2022/
Hva skjer
Vi tilbyr
Nyheter/utlysninger
Foto: Arash A. Nejad

Sacrifice While Lost in Salted Earth – impure company / Hooman Sharifi (NO/IR)

7. oktober 2022 - kl.19:00 8. oktober 2022 - kl.19:00 90 min Betal det du kan 75kr – 250kr Sted: Rosendal Teater Sted: Sal 1 Fullt program Forestillinger

Er offer som begrep meningsbærende i dag? Hva kan ofring bety i vår samtid? Hva vil det si å ofre seg?

For den markante iransk-norske dansekunstneren Hooman Sharifi har dette vært grunnleggende spørsmål i arbeidet med forestillingen “Sacrifice While Lost in Salted Earth”, der han ser på offer som noe konkret som hver og en av oss utfører i dagliglivet.

I det iranske språket farsi brukes offerrelaterte begreper på ulikt vis i dagligtalen. Sharifi forklarer det slik: – “I farsi bruker vi ofte begrepene “janam” (mitt liv), “ghorbanet beram” (jeg ofrer meg for deg) og “fadat sham” (jeg dør for deg) i dagligtale i alle mulige sammenhenger. I poesien blir å dø for kjærligheten eller å bli gal av den ofte nevnt som et av høydepunktene i livet. Jeg har tenkt mye på om det finnes paralleller i det norske språket, og det nærmeste jeg kommer er det urnorske begrepet “dugnad”. Dette høres kanskje ikke så dramatisk eller poetisk ut som den iranske versjonen, men jeg elsker hvordan individer må stå sammen, jobbe sammen og ofre sammen for et felles gode.”

Forestillingen består av syv dansere, en musiker, det historiske strenginstrumentet Tambur, og publikum. Sammen vekker vi tanker, minner og skaper fortellinger. Forestillingen utfolder seg gjennom dansernes bevegelser som hver og en bringer sin individualitet inn i Hooman Sharifis verk. Hvert individ tar en uavhengig plass og fremfører sitt eget fysiske offer. Over tid vil dansernes fysikalitet, pust og publikums tilstedeværelse skape et vesen større en individet og en følelse av samhold bygget rundt villigheten til offer for å kunne møte hverandre.

Forestillingen er en fortsettelse av “Sacrificing”, et samarbeid med Motorpsycho, som ble vist på Rosendal Teater våren 2022. I dette prosjektet har Sharifi samlet en gruppe iranskfødte dansekunstnere som er basert ulike steder i Europa.

Co-presenteres med Rosendal Teater

Det blir en åpen og gratis kunstnersamtale ledet av Asieh Amini etter forestillingen fredag 07.10.

Billett fredag 07.10.2022    Billett lørdag 08.10.2022

Bilder

Medvirkende

Koreografi og lys: Hooman Sharifi
Utøvere: Ali Moini, Tara Fatehi Irani, Roza Moshtaghi, Ehsan Hemat, Hooman Sharifi, Ashkan Afsharian, Sepideh Khodarahmi
Musikk: Arash Moradi
Lydteknikere: Terje Wessel Øverland og Ketil Nicolaysen
Lystekniker: Martin Myrvold
Produsent: Rikke Baewert
Samprodusenter: Montpellier dans, Théâtre de la Ville (Paris), Julidans (Amsterdam), Dansens Hus (Oslo).
Støttet av: Norsk Kulturråd

Om Hooman Sharifi

Hooman Sharifi er født og oppvokst i Iran og er nå norsk statsborger. Han kom til Norge alene i 1989 i en alder av 15 år. Hans erfaring med dans startet med hiphop og street-dance. Han ble uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo, i koreografi, i 2000. Samme år etablerte han sitt eget kompani, impure company, som spesifikt jobber med å synliggjøre samfunnsengasjement og politikk i kunsten. Fra 2014 til 2018 var Sharifi kunstnerisk leder for Carte Blanche, hvor han produserte verk som Birthmark, We Are Here Together og Jerada. Hans egne verk inkluderer Shadows Remain Silent, og While They Are Floating.

English

Collective sacrifice, a death ritual.

What can sacrifice mean today? Can sacrifice be regarded as a poetic act, an everyday event that happens in everyone’s life? What would it mean to sacrifice yourself, either collectively or individually?

Seven dancers, one musician, one ancient three-stringed instrument, and the audience. Together, we awaken thoughts, memories and we create stories. The performance unfolds through the movements of the dancers who each bring traces of their individuality and artistic work into Hooman Sharifi’s piece. Every individual takes an independent place and performs their own physical sacrifice. With time, the dancers’ physicality, their breath, and the presence of you the public, a creature greater than our individuality is created; a sense of community built on a willingness to sacrifice and meet the other. 

To music from the tambura, an ancient instrument played live by Arash Moradi, this incredible team of dancers create a collective body that holds sacrifice as an everyday act. Like the dancers in this production, Hooman Sharifi’s background is also Iranian. He is a prominent dance artist in Norway and internationally.

 

What Hooman Sharifi has to say about the production:

In Sacrifice While Lost in Salted Earth, we have taken inspiration from Farsi language, poetry and the traditional sound of the tambura, but also from Igor Stravinsky’s iconic work, the Rite of Spring.

In the main language of Iran, Farsi, we frequently use the expressions janam (my life), ghorbanet beram (Let me sacrifice myself for you) and fadat sham (I want to die for you) in everyday conversations in various contexts. In Persian poetry, dying from love or going mad because of it tend to be celebrated as the high points of a person’s life.

I have thought a lot about whether there are parallels to these concepts in Norwegian language/culture, and the nearest I get is the Early Norwegian dugnad, which means a kind of community work. It might not sound as dramatic or poetic as the Iranian version but I love the way individuals practice standing together, working together and sacrificing themselves for a common good.

Dance and music have always been and still are a major part of Iranian culture. Dance is present in many social and everyday contexts despite the restrictions imposed on dancing in public.

We are very lucky to have with us the incredible musician Arash Moradi, who has an enormous understanding of and respect for the tambura and its tradition. He is also extremely open, and has the ability to experiment and find new ways. For four months, Arash and I have been developing the music for this production. We have travelled back and forth, up and down with Stravinsky’s music and all the opportunities presented to us by the rich traditions of the tambura.

In today’s society, we propose a collective sacrifice where everyone sacrifices themselves as an independent choice. If sacrifice is going to work today, the ones sacrificing have to make the decision for themselves. Sacrifice is a constant. You do not sacrifice yourself to death but you continually sacrifice something of yourself in life.

×