Dis(placed) Shadows – Tendai Malvine Makurumbandi

Dis(placed) Shadows utforsker hvordan skygger kan brukes som metaforer for den dype realiteten som hjemsøker oss.

Gjennom erfaringer fra levde liv og påvirkningen av kulturell arv, undersøker koreografien våre evner til å fornye og utvikle måten vi identifiserer oss selv på. Forestillingen ser blant annet på hva det vil si å prestere utover strengt satte grenser, og fremhever mulighetsrommet som finnes der. Kan vi bryte grensene som skiller oss, og gi skyggene våre rom til å møtes?

Tendai M. Makurumbandi er zimbabwisk danser og koreograf, med base i Norge. I sitt koreografiske arbeid henter Makurumbandi inspirasjon fra estetikk som forener både tradisjonelle og moderne uttrykk. Han er opptatt av at koreografi er en fortellerkunst som overskrider etnisitet og identitet, og hans verk har et kritisk blikk på etablerte samfunnsstrukturer.

For å skape rom til å kunne dvele ved og diskutere de kompliserte spørsmålene om identitet, henter Makurumbandi i denne forestillingen frem skygger og ønsker med dette å utvide vår fantasi, og vår oppfatning og forståelse av både selvet og hverandre.

Dis(placed) Shadows er Makurumbandis avgangsprosjekt ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han står også bak verk som Silent drum, Nyami Nyami og Angels Amongst us, som har vært vist både i Norge og utlandet.

Billetter

Fredag 13.05 kl. 20.15, rett etter premieren, blir det kunstnersamtale med Tendai Malvine Makurumbandi i sal 1.

Medvirkende

Koreografi: Tendai Malvine Makurumbandi
Utøvere: Andrea Barrett, Sudesh Adhana, Ole Marius Støle, Synne Erichsen, Victor A. O. Pedersen
Kostymer og scenografi: Peny Spanou
Lyddesign og komponist: Mikkel Alvheim Åse
Lysdesign: Hooman Sharifi
Sceneteknisk ansvarlig: Kick Mentzoni
Rådgiver: Hooman Sharifi

Støttet av: Kulturrådet
Co-produsenter og samarbeidspartnere: DansiT og Operaen i Kristiansund

English

Dis(placed) Shadows explores shadows as metaphors and their deep reality that haunts us. Influenced by lived experiences and effects of colonial heritage, the choreography probes our ability to renew and transform the way we identify ourselves. Can we quake the borders that divide us and enable our shadows to interact?